Faraoer, hijab-ran og kakkerlakker

Hverdagslivet i Alexandria går i et svært rolig tempo, og stress er fraværende. Vel… det finnes to meget sterke unntak: når det oppdages kakkelakker i leiligheten vår og trafikken. Vi undres hvorfor folk som virker å ha generelt meget god tid, forvandles til råkjørere, så snart de er på veien, og setter liv og helse i fare for å komme frem. Vi har funnet ut at trikken er stort sett er et tryggere alternativ enn taxi på hovedveien. Men, her en dag ble Hilde frastjålet lommebok med alt hva det innebærer, av en dame med hijab på trikken. Trikken har altså også sine utfordringer og ulemper. Og kakkerlakker så store som tommeltotter er også meeeget disgusting og uvant (for Jan).

Søt arabisk-undervisning

Nå er vi godt i gang med arabisk-undervisningen «Jalla, jalla… sim salabim», eller noe slikt. Vi har egen privatlærer og gjennomgår et kurs «CUTE», der metoden i korte trekk går på å lære språk som et barn lærer. De første 100 undervisningstimene går med på å lytte, gjenkjenne, peke osv. I undervisningen bruker vi leker, som hjelpemidler.  Foreløbig har vi ikke sagt et ord i timene, men vi kan nå gjenkjenne / oppfatte ca 220 arabiske ord. Vi prøver oss til stadig… Hilde vippet den manlige kelneren av pinnen ved å spørre om han kunne gi henne en seng (ordet for «seng» – “sirir” – kan forveksles med «kniv» – “sikina” – når man er nybegynner). Fruktmannen på hjørnet, Samir, som ikke snakker engelsk, er meget ivrig på å lære oss ordene for alle mulige frukter og grønnsaker. Men har du noen gang tenkt på at det er vi nordmenn som bruker arabiske tall (1 2 3…) – araberne selv bruker faktisk indiske tall  🙂

Kulturelle observasjoner

Arbeidsledigheten i Egypt er visstnok enorm, og det er uvant for oss å se hvor kreative folket har vært for å få ned denne ledigheten. Det ryktes at en arbeidsgiver ansetter 1 /3 mer folk enn det han trenger, pga manglende oppmøte og for at det skal være enkelt å sparke de dårligste arbeiderne. Dessuten finnes det knapt et veikryss, uten at det er ansatt en politimann eller tre til å dirigere trafikken  forbi trafikklysene. Bildet under viser en av de mange gartnerne som er satt til å holde byens grønne lunger pene – han stresser ikke akkurat…

Siden Alexandria er Epypts nest største by, var det ikke overraskende at det fantes et visumkontor her. Mer overraskende var det at de ikke hadde et eneste teknisk hjelpemiddel, heller ikke en PC på hele kontoret (spesielt Jan la godt merke til dette). Kopimaskin hadde de heller ikke, noe en lokal luring visste å sko seg på ved å stille seg opp med en meget sliten kopimaskin rundt hjørnet *utenfor* bygget…  Det virket også som de bevisst hadde laget unødig mange skjemaer, for å hindre effektivitet og arbeidsledighet. Vi fikk visumene våre, etter noen timers venting og utallige turer opp og ned til kopimaskinen.

Hilde har meldt seg inn på et treningsstudio, og har brukt en del tid der. Damer og menn trener normalt ikke sammen. Siden damene kun har tilgang til studioet 3 ganger i uka i 4 timer, møter Hilde stort sett de samme jentene hver gang. Treningsstudioet er en kulturell studie i seg selv. Det er interessant å se se hvordan «kvinnenes verden», forvandles i det de kommer innenfor lukkede dører der menn ikke har tilgang. Damene som ute er totalt tildekt, kaster burkaen og slår ut håret. Det virker som treningsstudioet er mer en sosial sammenkomst, enn hardtrening for de fleste damene. Dusjingen etter treningen er et prosjekt i seg selv. Det er viktig å ikke vise for mye i garderoben, så man kler ikke av seg før man er inne i dusjkabinettet ( 80x80cm)… og etter å ha dusjet, kler man også på seg i kabinettet før man går ut. Prosjektet er både vått, klamt og varmt.

Mens Hilde har fått flere lokale bekjentskaper gjennom treninga og blitt invitert hjem til folk, har Jan ikke fullt så stort nettverk, men sier “salaam (aleikum)” til et par shop-keepers i nabolaget. Jan har vært velsignet med en del oppdrag for firmaet sitt og jobber over internett mot Norge. Det er spennende å få erfaring med at det kan fungere, og så er den ekstra inntekten også en velsignelse.

17 mai i 41gr i Kairo

Sommeren kom som ild fra himmelen! Vi reiste til Kario for å feire 17.mai og der rundet gradestokken 41 grader. Fantastisk deilig!!! Feiringen var arrangert av ambassaden, og ble avholdt i en avgrenset  «grønn lunge» midt i byen. Med «Fairytale» og «Ja, vi elsker» om hverandre, ble det en hyggelig markering av Norge.

Vi benyttet også anledningen til å besøke pyramidene i Giza. Vi krabbet inn i den mellomste av dem, men ble litt skuffet da graven var tom og det viste seg at faraoene var på museum andre steder 🙂 Det er vel unødvendig å nevne at disse byggverkene er enorme og utrolig fascinerende. Sfinxen lider av en tilstand, der steinen den er bygget av, råtner fra innsiden, og det er derfor ikke sikkert at den kommer til å være en attraksjon i de neste tusen år.

Fremover

Kommende uke blir et slags avbrudd og meget annerledes enn de foregående 6 ukene! Hilde får besøk av ei venninne fra Norge og de to skal reise rundt i Egypt i flere dager. Jan reiser til California (!) på et ukes kurs for å lære mer om og bli sertifisert instruktør for en ny populær søkemotor. Etter det fortsetter hverdagslivet i Alexandria med språk- og kulturstudier og forhåpentlig mange nye vennskap.

Hils!