10 dager i Al Iskandariyah

Alexandria, den gamle mytiske byen ved Middelhavet

Al Iskandariyah er det egyptiske navnet for Alexandria, og nå er det 10 dager siden vi ankom Egypt fulle av forventninger for hva disse 6 månedene vil bringe.

Velkomsten

Som ventet ble vi møtt av en bråte taxisjåfører på flyplassen i Kairo, og hadde valget mellom 300 egyptiske pund (L.E., ca 360kr) helt til Alexandria eller å dra til sentralstasjonen og toge for L.E. 29 per.pers. Etter mye frem og tilbake valgte vi det siste, og måtte således tyde både billettsalg-system og setenummer. Knappe tre timer senere sitter vi i en taxi i Alexandria sammen med Paul som leder kurset her, med koffertene på taket og en håpefull taxisjåfør som endelig har fått noen han kan lure på kroken. Temperaturen er som norsk sommer, og trafikken er helt kaotisk! Taxisjåføren fikk halvparten av hva han krevde og dobbelt så mye som han burde hatt 🙂

Endelig vel fremme i leiligheten, som er en svær slags 5-roms med både varmtvann, kjøleskap og det meste av hva man trenger. Men hva skal man med fire balkonger?! Dog var madrassene litt i hardeste laget for oss, så da bar det ut for å handle. På bildet under er Hilde ved taxien som har lasta madrassen opp på taket. No problem! De er veldig løsningsfokuserte her, så jeg tror man kunne fått med seg hva det skulle være i en taxi eller to…

Man får mye for noen få lokale “gærninger”

Gærninger er som kjent et universal-ord for en fremmed valuta. Og prisene er latterlig lave. Trikken koster 25 piastres eller 30 øre uansett hvor langt i byen man skal. En taxi-tur er mellom L.E. 2-5 (2,50-6 kr) avhengig av avstand og trafikk. Ingen taksameter, man betaler det man tror er rett når man går ut. Fire nystekte pitabrød koster 1kr, en shwarma (fast-food) ca 7,50 kr, 1,5L vann ca 3,50 og en Starbucks Kaffe ca 22,- 🙂 Ja, for de har både lokale småbutikker og svære shopping-malls her med merkebutikker… I en av de aller nærmeste små dagligvarene, av den svært lille og chabby typen, griper plutselig Hilde tak i meg og leser overrasket fra en hyllekant: “Kavli – setter smak på hverdagen”. Gjett om vi måtte kjøpe med oss en kaviar hjem da…

Freds-programmet

Fredsprogramet vi er med på går ut på at vestlige kommer og bor en periode i byen, og prøver å forstå den egyptiske/arabiske/islamske kulturen. Historisk har det vært til dels store motsetninger mellom Vesten og araber-landene, og folk her forbinder gjerne alt i vesten, det være seg politikken, krigene eller den kristne religionen, å være en del av det samme felttoget mot Islamsk og arabisk styre. Fiendebildet er klart definert og derfor fokuserer man gjerne på korstogene; det at FN opprettet IsraeI; man husker USAs kriger med til dels økonomiske og politiske mål osv. Gjennom denne skjeve men effektive propagandaen vil de færreste ha balansert informasjon de kan gjøre sine vurderinger ut fra.

Tanken er derfor at man ved å skape vennskap på tvers av disse grensene, skal kunne bygge ned spenningene, og gi helt vanlige mennesker et positivt møte med helt vanlige mennesker fra “motparten”. Og vi skal ikke se bort fra at fordommer kan falle både på den ene og andre siden…

Første møte med moskeer og minareter

Å bo i et så gjennomsyret muslimsk samfunn som Egypt betyr at livet pulserer i takt med de muslimske høytidene, de 5 daglige bønnene og andre muslimske tradisjoner. I tillegg feirer f.eks. Egypt nettopp idag at det er 30 år siden de fikk tilbake Sinai. Nesten hvor enn man bor i denne byen tror jeg man vil ha en moské innenfor hørevidde for å minne seg på at det er tid for å be. At det finnes en kristen minoritet på hele 12% later ikke til å påvirke dette stort, ihvertfall ikke i dette strøket – leiligheten vår er bare et lite steinkast unna nærmeste moské, så vi sover liketil med ørepropper 🙂 Nedenfor er et klipp fra fredagsbønnen utenfor den lokale moskéen forrige fredag. Det blir fullt inni moskeene, så folk trekker ut i gatene med bønneteppene sine for å delta. Vet enda ikke helt hvor kvinnene er under bønnen.

Det var første hilsen fra oss her. Skriv gjerne til oss, eller legg inn kommentar på nyhetsbrevene her på Bortesiden.

Neste nyhetsbrev kommer – når du minst venter det 🙂